Utforkjøring

I går var jeg tilfeldigvis hjemme. Mannen min var ute og trente hundene.
Plutselig kom det en gammel mann tuslende inn i huset.
Åååå, klaget han - han hadde kjørt seg så sørgelig fast. Litt over en kilometer unna hadde han forsøkt å snu i en dyp grøft, full av snø.....

Jeg kledde på meg for å hjelpe han, idet jeg så ned så jeg han hadde rutete tøy-tøfler på seg - og så hadde han labbet over en km i snø og kulde. Stakkars mann.

Han lurte nå litt på om jeg var alene hjemme - var nok litt skeptisk til damehjelp. (han skal være glad det var noen hjemme i det hele tatt, da dette er en blindvei!)

Jeg bad han vente i bilen min mens jeg hentet slepetau. Da jeg kom med det, sa han at han hadde det. "Ok, skal jeg hente en spade?" spurte jeg. "Ja" svarte han, og jeg gikk for å finne en. Da jeg kom tilbake, sa han at han hadde spade også :-D
Døv som en stokk, var han - he, he.

Etter en god del måkking fikk jeg han endelig på veien, og han skyndte seg hjem til kona, som sikkert var bekymret, siden han hadde vært så lenge borte.

Du må ikke glemme spaden din, sa jeg for han dro. "Nei, den fant jeg "der borte" sa han - "sett den bare i veigrøfta" - og så kjørte han.